Hva i HELVETE ...?

Læren om et helvete, i form av en ildsjø av lidelser som aldri i evighet tar slutt, for alle som ikke sa «Ja til Jesus» før døden, forkynnes ikke lenger i klarspråk hverken i den katolske, lutherske eller evangeliske kirkelighet. 
Skolerte teologer til vekkelses predikanter tier om temaet ingen blir oppbygget av å reflektere over.

HVORFOR?
Etter Ole Hallesby radiopreken i 50 årene om muligheten for å våkne oppe i en evig fortapelse, hevdet biskop Schjelderup at en slik forkynnelse var i konflikt med kjærlighetens Gud. Det var kontroversielt da, men nå støttes dette syn av samtlige biskoper med likende begrunnelser.
Å alarmere i bibeltroskapens navn avkristnede medborgere med helvetes piner, oppleves i dag som fremmed, fordømmende, og respektløst. 

Predikener om helvete har i dag liten omvendelses effekt, men desto mer egnet til å skape frykt, aversjon og antipati mot det Gudsbilde slik forkynnelse kan oppfattes som.

ALVORSTUNGE ANFEKTELSER:

Hva med de unådde?

Hva med alle generasjoner før Kristus eller de etter som aldri fikk høre evangeliet? 

Ingen av disse fikk mulighet til å si Ja til frelsestilbudet. 

Vil Gud dømme millioner til evig pine fordi de ble født i feil tid eller på feil sted?

Hva med barna?

I tidligere tider ble det hevdet at udøpte barn gikk fortapt. 

Skulle f.eks. tilfeldigheter som forsinket en prest fra å døpe før døden, få Gud til å dømme et uskyldig barn til helvete!?

En slik Guds fiendtlig lære må vi håpe har få tilhengere i dag.

I hvilken alder er barn moden nok til å ta et avgjort standpunkt i et så stort spørsmål, 

 hvor går grensen for ansvar?

De som i sine daglige bønner inkludert sine nære og kjære i tillit til: «Tro på Herren Jesus, så skal du og alle i ditt hus bli frelst.» Apg. 16,31,vil få bønnesvar!

Vi håper å se hverandre igjen i evigheten, kan vi fryde og glede over frelsen mens et bønne barn pines i helvete?

Hva med Vrangbilder?

Hva med de som ble utnytte og misbruk, eller konfrontert med groteske avarter av villfarelser under dekke av kristen-navn?
Og de som fikk kontakt med kristendom i form av en kultur av fordømmelse, undertrykkelse, som formørket tilværelsen med syndig gjøring av all livsglede. De som fra egen erfaring tok en oppriktig og forståelig avstand fra en slik religion
Skal disse sammen med sårbare sjeler som i helvetes frykt fastnet i engstelse og kunne ikke tro seg «frelst nok» og andre mentale forstyrrelser, gå evig fortapt?

ORDET HELVETE

Ordet Helvete (Hell, på engelsk) kommer fra tysk og nordisk mytologi «Hel», og er uten noen tilknytting til ord i Bibelen.

Skriftsteder som forbindes eller oversettes med ordet helvete er

Det greske ordet «Hades», brukt10 ganger, 

(«Sheol» i GT), forstått som en midlertidig tilstand FØR dommen.

De Bibel ord som vanligvis oversettes til «helvete» er:

Greske ordet "Gehnna", brukt 12 ganger.

som kommer fra det hebraiske ordet Ben-Hinnom.

Profeten Jeremias gir bemerkelsesverdige innsikt i hvorfor dette geografiske område ble et symbol på ordet Helvete!
De har bygd Tofet-haugene i Ben-Hinnom-dalen, hvor de brenner sønnene og døtrene sine i ilden. Jer. 7:31

Gehenna er et sterkt bilde på hva syndens destruktive natur kan føre til av helvete på jord. De fryktelige scener profeten referer til de lidelser som konsekvens av menneskelig ondskap medfører i et totalt tap av kjærlighet og godhet. Meningsløse offer av uskyldige som ytterst resultat av en syndig livsførsel i form av avguderi.

Profeten tar opp denne avskyelige skikken med å kaste barn på ilden 3 ganger, og utroper hver gang på Guds vegne de samme ord :
...det har aldri vært i mine tanker. (Jer 7:31-32, & 19:5-6, & 32:35).
Profeten gjentar også i de samme Skriftsteder at 

Gud har aldri har befalt at noen skulle kastet på ilden, en syndig handling i totalt kontrast til GUDS natur og vilje.

I SKRIFTENS LYS

Hva vi tenker og mener om helvete må underordnes Bibelens helhets syn. De 12 Skriftsteder om Gehenna må prøves i lys av  Skriftens over 30.000 andre vers, før vi summerer!

Som Jesus sa når djevelen siterte bibel vers:
Det står OGSÅ skrevet! Matt.4,7

GUDS egenskaper.
Bibelen tegner et klart bilde av Guds faderlige natur, karakter og handle måte. Guds uforanderlige personlige egenskaper vil bli åpenbart for oss enda klarere i evigheten, enn det vi i tro er forvisset om her nede.
Under «lovens tidsalder» som reflekteres i GT beskrives Gud som dømmende og straffende, men også der som 

Barmhjertig, God, Nådig og Trofast. 

I de profetiske bøker forkynnes særlig at Gud krever rettferdighet fordi Gud i sin hellighet er RETTFERDIG!

I det Nye Testamentet 

får vi et mer nyansert bilde av hvem Gud ER.
Der avsløres Guds fredstanker om menneskeheten fra evighet av i:

GUDS FRELSESPLAN

og om HVEM som er sentral i denne!

Han ville fullføre sin frelsesplan i tidens fylde:
å sammenfatte alt i Kristus, alt i himmel og på jord i ham. Efs,1,10.
Det var Guds vilje å la hele sin fylde ta bolig i Ham, og ved Ham forsone alle ting med seg selv, alt i himmelen og på jorden, da han skapte fred ved Hans blod, på korset. Kol.1,19-20.

En ALTOMFATTENDE frelsesplan når den i tidens fylde er fullføres,  som sammenfatter ALT i Kristus og gjelder ALT og ALLE ting!

Som Johannes skriver sonet ikke Jesus bare for våre synder men;
FOR HELE VERDENS! 1.Joh. 2.2.
Og Paulus samstemmer:
For Guds nåde er blitt åpenbart for å gi frelse til alle mennesker. Tim. 2,11
Guds Frelsesplan er for Hele Verden, Alle mennesker.
Som Jesus selv sier:
...når jeg blir opphøyet fra jorden, skal jeg drage ALLE til mig. Joh.12,32
Legg merke til det altomfattende i språkbruken!

Apostelen Paulus beskriver Ånds inspirert en Guddommelig forsonings plan langt mer omfattende enn vi kan forstå.
Far til alt som heter barn, har i sin frelsesplan ikke ikke tiltenkt at djevelen skal få stor parten av menneskehet i sitt helvete.
I Jesu navn skal derfor hvert kne bøye seg, i himmelen, på jorden og under jorden,
og hver tunge skal bekjenne at Jesus Kristus er Herre, til Gud Faders ære! Fil.2,10-11
og: ... hvert kne bøye seg, og hver tunge skal bekjenne... Rom.14,11
Intet unntak – HVERT kne på jorden.

I Bibelens avsluttende Åpenbaring hører vi at HVER skapning.
Ja ALT som finnes i hele universet skal Takke, Ære og Prise Lammet:
Og hver skapning i himmelen og på jorden og under jorden og på havet, ja, alt som finnes i dem, hørte jeg si: Ham som sitter på tronen, ham og Lammet være takk og ære, pris og makt i all evighet. Åpb. 5,13.

Guds Rettferdige dom.

En folkelig begrep er at ved død går et dårlig menneske rett til helvete, men nei, Først Dom:
Likeså visst som det er menneskenes lodd å dø én gang og siden komme for dommen. Heb.9,27

Gud ALENE vil felle SIN dom over den enkelte.
Vi kan være trygg og viss på at Gud dømmer oss og alle andre med 100 prosent RETTFERDIGHET i lys av sin frelsesplan.
Det vil være et av de store gledes emner i himmelen!
Dommen er SÅ rettferdig at den skaper tilbedelse!
Alle folkeslag skal komme og tilbe for ditt åsyn, fordi dine rettferdige dommer er blitt åpenbare."Åpb. 15,4
Han dømmer verden med rettferd, feller rettferdig dom over folkene. Salm.9,9...
Han skal dømme verden med rettferd og folkene med troskap. Salm. 96,13.

Om vi fristes til å sette oss på dommersete, så husk:
Etter dommen dere dømmer med, skal dere selv få dom Matt. 7,2.
"Døm ikke, så skal dere ikke bli dømt. Fordøm ikke, så skal dere ikke bli fordømt. Tilgi, så skal dere bli tilgitt." Lukas 6:37
Mennesker dømmer utfra mange begrensinger, og like trangt og snevert som de tanker vi selv er underlagt.
David erfarte, det er bedre at GUD dømmer oss:
La oss helst falle i HERRENS hånd, for hans barmhjertighet er stor. Men i menneskehånd vil jeg ikke falle. 2.Sam. 24,14

Før dommen får alle høre evangeliet!
For at en rettferdig dom kan skje må alle få anledning til å høre om Guds frelsesplan i evangeliet! Eneste mulighet for de som ikke fikk høre det under jordelivet er at det blir forkynt dem etter døden. Derfor skriver den i særklasse mest omtalte disippel i Evangeliene:
...for ham som står klar til å dømme både levende og døde. Derfor ble evangeliet forkynt også for de døde, for at de som i kroppen ble dømt slik mennesker dømmes, ved Ånden skulle leve, slik Gud lever. 1.Pet. 4,5-6.

Gud har gitt all en fri vilje.
Menneske egenvilje er så respektert av Skaperen at ingen vil «tvinges» til himmelen, men la oss håpe med C.S. Lewis at "Helvete er låst fra innsiden", og det finnes mulighet til å komme «knocking on heavens door» for alle som vil!
Vi kan på Skriftens grunn håpe på en gjenopprettelse av menneskeheten, i tro på en endelig beseireing av det onde og et menneske tomt helvete!

Guds ER kjærlighet.

og Hans kjærlighet er beskrevet som altomfattende i 1.kor.13.9:
Kjærligheten utholder alt, tror alt, håper alt, tåler alt.
Denne ånds inspirerte grenseløse beskrivelse av kjærlighetens rekkevidde kan først og fremst bare gjelde Gud, for mennesker uoppnåelig men en forbildelig beskrivelse av hvordan Gud elsker.
Hvordan Gud i sin kjærlighet vil handle med oss er ikke underlagt vår forstand, men det strider mot Guds kjærlige tanker og planer å la djevelen få det siste ord.

I følge Rom 5,ble ett menneskes fall til fordømmelse for alle mennesker! Like så ble ett menneskes rettferdige gjerning til frifinnelse og liv for alle.
Hvert enkelt menneske opp gjennom alle tider inkluderes betingelsesløst i Guds evige plan om gjenopprettelse av Adams fall.
For slik alle dør på grunn av Adam, skal alle få liv ved Kristus. 1.kor. 15,22.
Gud har i sin altomfattende kjærlighet en allmenne frelsesvilje: 

Gud, vår frelser, han som vil at alle mennesker skal bli frelst og komme til sannhets erkjennelse. (1 Tim 2,4)

Nei, han er tålmodig med dere, for han vil ikke at noen skal gå fortapt, men at alle skal nå fram til omvendelse 2.Pet,3.9.

Hva Gud vil, får den Allmektige til!

HVA DA MED EVANGELISERING?

Om alle ALT er inkludert i Guds frelsesplan, hvorfor da forkynne evangeliet?

Fordi Guds KJÆRLIGHET driver oss til det!  

Vi vil at alle skal få erfare den glede, fred og tilfredshet det er å få bli kjent med vår himmelske FAR og vår kjære alles frelser Jesus Kristus. Og ikke minst, alt vi kan bli frelst fra et misbrukt liv!
Frykt for en Gud som truer med helvete, er ikke det som skal drive noen til Kristus. Frykt skaper tvil, og deprimerer oss, men Kjærligheten driver frykten bort!
Gud er kjærlighet, og den som blir i kjærligheten, blir i Gud, og Gud i ham. Kjærlighetens mål med oss er at vi skal ha frimodighet på dommens dag; for vi er slik som han er, midt i denne verden. I kjærligheten finnes det ikke frykt; den fullkomne kjærlighet driver frykten ut. For frykten bærer straffen i seg, og i den som frykter, er ikke kjærligheten fullendt. Vi elsker fordi han elsket oss først. 1.Joh.4,16-19.
Ikke helvetes frykt men Guds godhet er drivkraft i vårt vitnesbyrd om evangeliets frigjørende fredsskapende livs forvandlende kraft!
GUDS GODHET driver oss til omvendelse. Rom2.4
Takk HERREN, for han er god, evig varer hans miskunn. Salm.118,1-4
«EVIG varer hans miskunn» er nevnt i alle fire vers!

Det er Guds godhet som leder til omvendelse (Rom. 2:4), ikke trusler om evig pine.

Vår oppgave er å forkynne evangeliets budskap om sann frihet, glede, og fred i felleskap med vår himmelske FAR, og frelse fra et misbrukt liv!
Om vi ikke frykter Gud vil vi ikke da lettere velge den «brede vei?
Den som har møtt Guds kjærlighet, frykter av et godt hjerte å bedrøve Han som elsket oss først. 

Vi har erfart at bare den sti Guds lys er over, fører til et rikt og godt liv.

I Guds evige LYS

De anfektelser vi måtte ha rundt temaet helvete, vil bli avklart i vår kommende tilværelse på en måte som på ingen måte vil demper vår jubel over frelsesverkets rekkevidde og fullkommenhet! 

Vi kan trøstig stole på Guds frelsesplan.

Drevet av Guds kjærlighet, er det vårt privilegium å virkeliggjøre evangeliet i denne verden så flere kan erfare Guds godhet og frelse gjennom Jesus Kristus.

PS.
Hvem er jeg som kan driste meg å mene litt Uortodoks om et så alvorlig emne som Helvete...

En enkel sjel som i evighetens sannhets lys vil bli både irettesatt og korrigert om mangt og meget. 

En av de mange som på dommens dag takknemlig kan bekjenne av egen erfaring om Guds store kjærlige, nådige, og omsorgsfulle godhet i et velsignet liv.

- ER DU FRELST eller?

Du er på vei til helvete...
Du lever i synd..,
Du må omvende deg..,
Du må ta imot Jesus...

Slike utrykk er velkjent i gamle tiders «vekkelses forkynnelsen» - men for det økende flertall i vår kultur med lite eller ingen kjennskap til evangeliet er slikt språkbruk  uforståelig og frastøtende.

EVANGELIET, er et gresk ord som betyr «godt budskap», i det åpenbares Guds gave til menneskeheten. Et tidløst budskap, men formidlet på ulike måter opp gjennom historien.   

Hvorfor blir evangeliet mottatt med velvilje og åpenhet til visse tider og i spesielle geografiske miljøer, mens det til andre tider og steder har en markant tilbakegang?

De livsvilkår og det kulturelle miljø som er rådene, er viktige faktorer. Men kanskje mest avgjørende for hvordan evangeliet blir forstått og derved mottatt eller forkastet, er måten det blir formidlet på?

Hvordan formilde evangeliets gode budskap er et tema det kan sies og skrives mye om, her kun noen enkle tanker.

Evangelisering skjer når evangeliet blir formidlet så klart i ord og handling at det kan erkjennes som noe unikt Guddommelig det er verd å tro på!

Kan det være at vi tåkelegger evangeliet i et utdatert foreldet språk, som ikke bare blir missforstått men kan virke direkte pinlig og latterlig?

På YouTube så jeg en samtale med noen evangeliske kristne og multigeniet Elon Musk, mannen bak Tesla, SpaceX, og ikke minst Neuralink (AI, Super aktuelt tema!).

Et eksempel på hvordan «evangeliserende» språkbruk i aller best mening kan virke rart og fremmed hos dagens godtfolk. Samtalen lød omtrent slik:

- Siden vi er evangeliske kristne spør vi deg (Elon Musk), vil du ta imot Jesus som din frelser?

Det oppstår en pinlig pause med fnis og lett affektert latter fra «evangelistene», mens Musk tenker... Han svarer at han tror på Jesus undervisning, prinsipper og visdom, - å vende det andre kinn til er bedre enn øye for øye som vil gjøre oss alle blinde. Tilgivelse er viktig..., reflektere han.

Er det et 60-70% YES, spør evangelistene?

- Jeg vil si..Jeg tror på Spinosas Gud, svarer Elon og tillegger:   Soooo but hey,, if Jesus is saving people I want stand in his way!

Musk tok spørsmålet om å ta imot Jesus med respekt, selv om de som stilte det helt tydelig syntes det var pinlig å spørre slik. Kanskje har Musk en bakgrunn som har gjort han kjent med dette språket, men hvor mange i vår kultur vil finne et slikt direkte spørsmål meningsfylt?

Da jeg gikk på folkeskolen pugget vi salmer og fikk grundig Bibel kunnskap. I dag er undervisning i kristendom så marginalisert at begreper som synd, nåde, fortapelse og henvisninger til Bibelske referanser blir ikke forstått uten forklaring. Vitnesbyrd om personlige Guds opplevelser er idag tilnærmet forbudt i alt som staten betaler for innen offentlige institusjoner som utdannelse og helsetilbud.

Så hvordan formidle evangeliet så det blir forstått som et «godt budskap» i dag?
Jeg tenker ikke på det språket som nyttes når det prekes til kristne i ulike lokaler kalt kirker. Det er mye bra forkynnelse der, men vi når knapt promiller av stedets befolking der.

Folk i dag på helt andre plattformer en bare for noen ti år siden. Det pågår i dag en kulturell revolusjon uten sidestykke gjennom dingser som gir impulser fra de «påvirkere» vi velger og bruke tid på.

Forbilder og rolle modeller for den oppvoksende slekt er dagsaktuelle «kjendiser» som har lite å bidra med til personlighets utvikling, og verdivalg som gir åndelig og psykisk velvære.   

Dagens tomme underholdnings industri, masse kommunikasjon som fremmedgjør, materialisme som eneste verdi, skaper en «åndelig nød», som endog hos helt unge kan få utrykk i selvskading og livstretthet.

De utallige TV serier og filmer om det «overnaturlige» viser en stor åndelig hungersnød etter å oppleve noe annet enn hva som kan måles, veies, kjøpes og forståes.

Skal vi nå ut enten det er «personlig evangelisering» gjennom samtaler, eller media inkludert sosiale plattformer kan ikke et foreldet ordbruk stivnet i klisjeer fra vekkelse møter når ikke frem som noe «godt buskap» til folk flest.

Om språket i tillegg preges av fordømmelser, blir det direkte anti evangeliserende, og gir almenheten inntrykk av at vi Guds vegne setter en anklagede «preke-finger» i brystet på dem. Ingen av oss liker å bli overøses med påstander vi ikke kan ta til oss, fordi jeg bli preket til ovenfra og ned.

Vår tid trenger sårt evangeliets «Gode budskap». De fleste kan kjenne på frykt for fremtiden, meningsløshet, bitterhet, uforsonlighet, ensomhet, og andre negative følelser og tanker som gir svikende mental helse og åndelig armod.

Vitenskapen har gitt mulighet til at atomskyer kan dekke jorden og utrydde alt liv i løpet av timer, og aldri har det vært flere ustabile maktsyke personer med mulighet til å utløse et slikt Hamagddon enn i dag.   

Vi sitter ALLE på dødsdom, uten å vite hvordan, når og hva som da skjer...

Et eksistensielt godt budskap til hjelp i dette livet og innsikt i hva som skjer etter det, vil ha stor nedslagsfelt om det formidles i et språk som når vårt indre menneske.

Grev Ludwig van Zinzendorf, en av de store skikkelser fra kirkehistoriens, kjent for sin misjonsiver og forløper for vekkelses bevegelser, sa at Bibelens sentrale budskap må gjenskapes i hver ny tid. Evangeliet må formidles til hver ny generasjon som en profetisk tiltale som kan forståes som et et godt budskap.

Gud gis oss et språk som lar evangeliet bli forstått som et godt budskap inn i vår tids store åndelige nød. 

Gi oss som har erfart Guds kjærlighet og godhet profetisk klarsyn til å formidle dette ved liv og inspirerte ord som berører og forløser.

Bibel forståelse...

I Bibelen finner du eksistensielle sannheter som beriker enhver oppriktig leser, og det viktigste budskap gitt til menneskeheten. En utømmelig kilde til inspirasjon, veiledning og livsglede. Denne mest utbredte og leste bok har opp gjennom århundrene, vært elsket og æret, men også grovt misbrukt.

Den har vært brukt til å rettferdiggjøre kriger, forfølgelser og overgrep mot annerledes tenkende. Det å fordømme, såre og gjøre livet surt og vanskelig for vår neste, har blitt betraktet til tider som «bibelsk».

To helt ulik Bibelbruk:

Paulus som noen hundre år etter sin levetid fikk et utvalg av sine brever inn i det Nye Testamentet (NT) vokste opp med og var utdannet i, en bestemt forståelsen av bøkene i det Gamle Testamentet (GT). Han var brennende opptatt av å bekjempe de som ikke forstod og praktiserte Skriftene slik han hadde lært.
Som lovlydige bokstav fortolker, så han det rett å forfølge, fengsle og avlive de som ikke trodde som han. Da han fikk erfare Guds direkte tiltale inn i sitt eget liv endret det radikalt hans syn på tolkning av tekstene i GT, enten en forståelse som - «...Bygger på bokstav», som er «dødens tjeneste... som fører til fordømmelse». Eller en tolkning som bygger på «Ånd», som fører til liv. (2. Kor.3.

Den største bidragsyter til bøker i Bibelen, peker her på en forskjell på liv og død i bruk av inspirerte Skrifter, og konkluderer: 

«- bokstaven slår i hjel, men Ånden gjør levende.»

Dødens tjeneste - gir kirkehistorien redselsfulle eksempler på, hvor lærestrider om tekster i Bibelen, ble brukt som årsak til å forfølge torturere og endog drepe sannhetsøkende hellige som heller gav sitt liv enn å fornekte sin tro.

Ulike Bibel tolkninger.
Fra NTs 27 skrifter ble autorisert i Alexandria år 367 e.kr. og slått sammen med GTs, har Bibelens bøker vært i særklasse de mest studerte, omskrevne, og omtale av alle tekster. Ingen bok har hatt større innflytelse over tanker, meninger og kulturliv. Daglig siteres fra denne bok i et omfang som aldri før i historien.

Likesom vi mennesker er forskjellig, blir forståelse og tolking av Bibelen mangfoldig. La oss derfor erkjenne med Paulus at vi forstår stykkevis, men om vi aldri kan forstå fullkomment dens høyder, bredder og dybde, kan ulike oppriktige synspunkter være en berikelse og hjelp til større erkjennelse.

Om jeg derimot opphøyer mitt og min tradisjons syn på spesielle skriftsteder på en måte som fører til kjødelige stridigheter og fiendskap, bruker vi Biblenes bokstav mot dens Ånd, og mot dens hovedbuskap; Vi er elsket av Gud gjennom Jesu liv og gjerning, og vårt gjensvar er å elske Gud, og vår neste. Rom.13,8-10.

Det unike ved denne bok.
Guds kommuniserer med oss også på mange måter, som i skaperverket, gjennom vår samvittighet, drømmer, gjennom kultur ytringer, forkynnelse og i vår Ånd.
Men gjennom Biblenes bøker kan Gud tale til oss på en direkte og unik måte, gjennom forfattere som inspirert av Guds Ånd, inspirerer, veileder og opplyser oss. (2.Tim 3, 15-17.)
Likesom Gud blåste ÅND inn i menneske på et stadie i livets utvikling som skilte oss fra alt annet i skaperverket (1.Mos.2,7) så er de Bibelske skrifter et utrykk for hvordan Guds Ånd har gitt oss en skriftlig åpenbaring som gir oss tilgang til mer detaljert og mer definitiv kunnskap om Gud og hans vilje. (Rom.15,4) Guds Ånd vil tale til oss gjennom disse Skrifter til aktuel forståelse av hensikten med livet her og nå.

Bibelen er ikke diktat.
Vi tror ikke at Bibelen, er diktert av Gud, ord for ord, bokstavelig talt, slik
Muslimene tror om Koranen. Apostelen betegnet GT som Skriften(e) eller «den gamle pakts bøker» som samstemmer med navnet «Bibelen», som betyr et bibliotek, en samling av bøker.

Noen mener Bibelen er «Guds Ord», eller «Ordet», i den forstand at alt som er skrevet i disse bøker er «Guds ufeilbarlige Ord», og nærmer seg muslimenes bokstavtro på Koranen. Om vi begrenser «Guds Ord» til Bibelens bøker, ble ikke «Ordet» offentlig tilgjengelig før Gutenberg trykket sine første 180 eksemplarer på Latin i 1454 e.Kr.

GUDS ORD (LOGOS), slik Bibelen bruker dette utrykket er det først og fremst om Jesus. (Joh.1. Og Åpb. 19,11-13.)

Begrepet «Guds Ord» brukes i Biblene ellers alltid om det TALTE ordet, ikke om det SKREVNE ord.-Den som taler, skal se til at han taler som Guds Ord. (1. Peter 4:11) Det brukes om Guds tale (logos) inn i en aktuell situasjon.
Paulus beskriver hvordan Gud tiltaler oss gjennom inspirert forkynnelse: dere fikk overlevert det Guds ord som vi forkynte for dere, tok dere imot det – ikke som menneskeord, men som det Guds ord det i sannhet er (1.Tess 2,13)

Guds ord «levende og virkekraftig», (Hebr. 4, 12) ikke noe statisk fanget i bokstaver. Når Gud taler til oss nå, ved LOGOS om aktualiseres i vår egen bevissthet, som vi må ta stilling til, er det Guds levende Ord.

Det Djevelen sådde tvil om var ikke de skrevne ord, men det talte... har Gud virkelig sagt? Guds tiltale til Adam og Eva, var det slangen fryktet.
Satan brukte derimot ord fra GT for å friste Jesus til bokstav tolkning av det som «står skrevet». Han fant ikke bare ett men to skriftsteder, han tolket bokstavlig til galt bruk. Ord han mente Jesus skulle ta alvorlig og handle på ( Luk.4,9-11). Slik så ofte Bibel missbruk ble kontant avvist av Jesus; - Bort fra meg, Satan!
Djevelen bruker gjerne løsrevne Bibel sitat for å få oss inn i fordømmelse, depresjon, og ukjærlig oppførsel mot vår neste, når det skjer så ikke la deg friste, men si som Jesus; - det står også skrevet! (Matt.4,7)

Det er spennende, velsignet og utfordrerne når vi ikke bare leser men høre Guds tale. Frukten av slike møter med Guds Ord frembringer gode frukter som

«-kjærlighet, glede, fred, overbærenhet, vennlighet, godhet, trofasthet, tålsomhet og selvbeherskelse. Slike ting rammes ikke av loven.Gal. 5,22-23

Logos. Guds Ord, er ikke døde læresetninger. Ikke noe sted i Bibelen finner vi «lære» i form av ordnede punker. Apostlene ville ikke legge slik byrder på kristne fra andre nasjoner, og nevner bare fire påbud i Apg.15,28-29, hvorav tre om mat, knyttet til datidens kultur og skikker.

Skrevet av mennesker.
Biblenes bokstaver og ord er inspirert av Guds Ånd, men nedtegnet av mennesker. Vi ser ulikhet i skrivestil og innflytelse fra de omstendigheter de levet under. Skribentene av de historiske, poetiske, profetiske og NT skriftene, viser umiskjennelig trekk av det felles sant menneskelige, som særpreg i personlighet, begrensninger i forståelse og lik pavene var de ikke feilfrie.

De skjuler ikke sine menneskelige sider, skiftende sinnsstemninger, som tvil og mismot til livsglede og lovsang. Dette styrker bare Bibelens ekthet, troverdighet og tidløshet.
Det er ingen grunn til frenetiske bortforklaringer rundt Skriftsteder som motsier hverandre, fordi forfattere formidler så langt de så og forstod i ulike tidsaldre.
De var preget av sitt verdensbilde, sitt syn på historiske begivenheter, og i god forstand sin menneskelighet. Inspirert av Guds Ånd har de gitt oss svimlende sannheter om Guds uendelige skapermakt, og nedfelt Guds ufeilbare tanker inn i bokstavenes, ordenes, grammatikkens og språkenes skrøpelige emballasje.

De skrev ikke i ekstase, eller etter diktat, men ved ånds inspirert fantasi, forstand og vilje, formidlet de så langt de så, Guds frelsesbudskap i skriftspråkets former. Likesom Jesus var et sant menneske, er også de Bibelske skrifter sant menneskelige, og det gjør dem bare mer ekte og berikende å lese, vi gjenkjenne det menneskelige i formidlingen av det Guddommelige. Evangelistenes Kristus vitnesbyrd er pålitelig og troverdig, nettopp fordi det er personlig og ulikt formet av de fire skribentene.

Også Paulus preget av sin tid.
Kulturelle omstendigheter som Paulus levet under for 2000 år siden finner vi naturlig nok mange avtrykk av i brevene. Han mente f,eks, at «All øvrighet er innsatt av Gud», at slaver og andre bør bli i sin sosiale stand, og at det var best å ikke gifte seg.
Det er mange eksempler på hvor viktig det er at bokstav tolking ikke erstatter Guds Ånds vitnesbyrd i vår egen tid. 1.Kor 13.35 skriver f.eks. Paulus; «-det er en skam for en kvinne å tale i menigheten», og likende omtale av kvinner i samme kapitel bære umiskjennelig preg av samtidens kvinnesyn og normer. Gud kvinner i alle tjeneste gaver til stor velsignelse både ute og hjemme, vi kan ikke la bokstav tolkning overstyre det som Guds Ånd så klart stadfester i dag.
Vi sier Amen når Paulus i tidløse klarsyn skriver at alle stand, raser,samt menn og kvinner likestilles av Gud. (Gal.3,28)

Vi har sett mange underlige (bort)forklaringer på det Paulus skriver om homoseksualitet, men det er kanskje så enkelt at han i denne sak var preget av den jødiske tradisjon og syn?

Når han i Gal. 6 skriver «Bær hverandres byrder» og noen vers litt lenger ned påpeker «enhver skal bære sin egen byrde», så behøver vi ikke undres om Gud er uening med seg selv, det er den gode Paulus som bare peker på to sider av saken.
Paulus referer til lærestrider i sin samtid, om mat og drikke, om dager og tider, omskjærelse eller ikke, men gjør klart hva han hadde i fokus; «- jeg ikke ville vite av noe annet hos dere enn Jesus Kristus og ham korsfestet» (1.Kor.2,2.)
Når apostelen Paulus krystall klart beskriver hva Gud har vist han ved sin Ånd om rettferdiggjørelse ved Kristus, så er det Guds rene Ord.

Når han derimot i sine brever berører personlige ting som en kappe og bøker han hadde lagt igjen hos Karpus i Troas, eller hilser til personer han kjente men ikke vi, betegner vi ikke slike dagligdagse referanser for «Guds Ord», da ville vi ta bort dette begrep sitt innhold og mening.

Bibeltro.
Paulus presisere selv de menneskelig sider i det han formidlet i sine brever, han kunne si; «- dette er mine ord og ikke Herrens». Om det å være «bibeltro» innbærer at vi må praktisere alt Paulus anbefaler ...;da bør man f.eks. drikke «litt vin for magen», hilse hverandre med «hellig kyss», for å nevne et par formaninger de fleste kristne ikke får dårlig samvittighet av å overse.

Om man legger vekt på påbud som hår lengde og bruk av hatt eller ikke, og erfarer personlige velsignelser ved det, er det helt greit. Men til de som vil pålegge dette og likende, sier jeg som Paulus - om noen vil strides om dette, så har ikke vi noen slik skikk, det har heller ikke Guds menigheter. Bruker jeg «Bibltroskap» som påskudd til å la min kjødelige natur utrykk sider som fører til fiendskap, strid, rivalisering, selvhevdelse, stridigheter, og partier, da motarbeider vi Bibelens Ånd og hensikt. De fleste av oss har en tendens til å utvelge visse påbud og lære begrepet som meget viktige og helt overse andre.

Fordømmelse er dessverre fremdels et av kristenhetens fremste kjennetegn, grunnet bokstav tolkninger som tegner et vrangbilde av vår alles Far og Gud, og står i grell kontrast til evangeliets budskap om Guds kjærlighet, og at vår respons med kjærlighet til vår neste. Gud hater urett, men han er ikke sint på oss, eller spionerer på oss for å anklage oss i vår ufullkommenhet, for han vet vi alle kommer til kort, og vi forakter ikke Guds godhet, overbærenhet og tålmodighet,(Rom.2,4) mot oss, og vil derfor vise det samme mot vår neste.

Hvilke ord?
De som Jehovas Vitner tror at alle ord i Bibelen er diktert av Gud, vikler seg inn i uoverstigelige problemer. For det første er ingen original tekster funnet, heller ikke Norske Bibel 1930 er det. Derfor pågår opp til vår tid et kontinuerlig vitenskapelig arbeide med å "bestemme" hvilke av de mange greske grunntekster som antas å ligge nærmest originalteksten.

Oversettere til vår tids ulike Bibel utgaver må velge og plukke til nå over 5800 greske grunntekst funn, pluss latinske og andre ur-språks bibel tekster.
Neste store utfordring er så å forstå hvilke ord grunntekster skal oversettes til.
I de ulike norske oversettelser finner vi mange eksempler på ord som er oversatt ulikt, så hvilke av disse er det ufeilbarlige «Ordet»?
Jehovas vitner laget like godt sin egen bibel hvor de plukker fra ulike grunntekster til støtte for sine konspirasjon fantasier om endetiden.

Fortellende bøker i GT.
Når vi leser i 1 Mosebok er det ikke «verdens historie» eller «vitenskaplige» beskrivelser, det er langt dypere sannheter som vil bestå gjennom alle skiftene naturfaglige oppdagelser og teorier. Gud er Opphavet til alle ting, det vi ser har sitt opphav i det usynlige. Disse fortellingen skal ikke tolkes bokstavelige, slik ateister gjør for å bevise at det som her står er ikke sant ifølge det vi vet om universets og jordens tilblivelse. Her får vi del i sannheter som gjelder oss alle, i et språk og abstraksjoner som er tidløse, som naturvitenskapen ikke har ord for.

Om vi leser en bok, eller ser en film, som sjelden beskriver hva som bokstavelig har skjedd, så er det ikke løgn. Det er tvert om forsøk på å formidle sannheter som hjelper oss å forstå dypere sammenheng i tilværelsen. Dette er hensikten med disse tekster, og slik de må forståes. Om vi i fortellingen om den «Barmhjertige Samaritan» blir opptatt av om denne Samartian fantes, og om han virkelig stoppet, og om denne fortellingen var sann, mister vi hele poenget.

Om man hevder at de ulike skapelses beretningene er bokstavlig vitenskaplige beskrivelser, uten å innse at dette er dyp mytiske libngelser, og åndelig innsikt fra old tider, om sannheter som vitenskapen ikke er satt til å forstå, da havner man i den dogmatiske bokstavtro, hvor jorden er flat. En bokstav ortodoksi som fordømte sannhetsøkende genier som gav viktige bidrag til forståelse av vårt univers og livets utvikling, og forsatt strever med å forklare disse beretninge.

De som mener at man utfra GTs ætte tavler kan regne seg frem til at menneskeheten er vel 5-6 tusen år gammel, må få lov til det. Men vil de saliggjøre troen på slike og likende tolkninger, kan det få oppriktige sannhetsøkende å mene at vi forsøker å pådytte dem eventyr og overtro.

Slike bokstav spekulasjoner, skygger for GTs egentlig budskap og hensikt, som er å peke frem mot Guds inngrep i historien ved Jesu komme.
Vi finner også et gudsbilde i GT preget av forfatternes syn på en mer streng og hevngjerrig Gud under den gamle pakt enn den Gud som beskrives i NT.

Martin Luthers Bibelsyn.
Vi som ikke er katolikker er «lutheranere» i den forstand at vi tror Skriften står over kirkelige tradisjoner. Det var først på Luthers tid at Biblene kunne bli mer alment kjent takket være oppfinnelse av trykk pressen, og oversettelser.
Før var den tid var det bare de som kunne latin som hadde enerett til å lese og tolke Bibelen.

Luthers oversettelse av NT fra gresk til tysk kom i 1522, og William Tyndales engelske oversettelse (som han ble brent på bålet for) fra latin kom i 1523 (King James Version, kom 1611).

Men protestantene hadde ulike syn på hvordan Skriften skulle tolkes, Huldrych Zwingli, argumentere med at den Hellige Ånd ville gi lesere forståelse, mens Luthers syn var at troen alene (sola fide) var det som gav rett tolkning av Skriften. Luthers reformasjon kan summeres i hans motto “sola scriptura”, ved Skriften alene! Så høyt satte hans Bibelen autoritet, og hans oversettelse til Tysk står seg godt enn i dag.

Tross det hadde han frimodighet til å rangordne de nytestamentlige skrifter!
I forordet til sin bibelutgave fra 1522 kaller Jakobs brev en «Strohepistel», strå-epistel. Om Johannes' Åpenbaring sier han at den er «verken apostolisk eller profetisk». Judas' brev anser han for å være overflødig, og Hebreerbrevet er ifølge ham «sammensatt av mange bruddstykker og blandet med litt tre, strå eller høy». Når det gjaldt GT mente han at kongebøkene var mer troverdige enn Krøniker bøkene, mens Esters og Predikernes bok var han særlig skeptisk til.
Det mest oppsiktvekkende var at Luther luket ut hele 8 bøker fra GT, som altså oldtidens normgivende teologer hadde autorisert som kanoniske skrifter, og som fortsatt i dag er med i den katolske Bibelen. Vi kaller disse bøker «apokryfiske skrifter».

Luther fremhevet for 500 år siden, det alle ulike evangeliske kirkesamfunn siden har bygget på, at kun Skriften er øverste autoritet i sentrale trosspørsmål. Samtidig så han klart de menneskelige sider hos de ulike forfattere, og var ikke redd for å si sin mening om det.
I dyp respekt for Den Hellige Skrift erkjente han at Skribentene var organisk forbundet med tiden de levet under, og at ikke i alt de skrev var like Guddommelig inspirert. Luthers nøkternhet i dette er minst like aktuelt i dag.

Gud taler i dag.
Når Jesus formante disiplene ved sin bortgang sa han ingen ting om at hellige skrifter skulle være «Guds Ord» til dem, men at han skulle sende Den Hellige Ånd og at «- når han kommer, sannhetens Ånd, skal han veilede dere til den fulle sannhet.» Joh, 16,13.
Bibelen er ikke avsluttet bok, den må skrives på ny hver dag, sa grev Zinzendorf, som hadde erfart at usunn Bibel tilbedelse som en ufeilbarlig bok, førte til død ortodoksi og lærestrider. Guds taler Ordet til alle som vil lytte, en profetiske tiltale inn i vår tid og i hver generasjon som må begynne forfra.

Ånden åpner Bibelen for oss.
Det menneskelige natur vil helst forholde seg til det vi kan lese overflatisk i en tekst, enn å søke den dypere åndelig mening. Den unge Paulus var i største oppriktighet i sin fariseeristiske «bibeltro» tolkning, som fikk han til å fnyse «av trusel og mord mot Herrens disipler» (Apg.9,1). Han tok Skriften på «ordet». Denne bokstaven tolking førte til fordømmelse og død, men ved Åndens åpenbaring fikk han se at den kongelige lov i Skriften var: Du skal elske din neste som deg selv, da gjør dere rett. (James 2,8)

Vi er ganske enkelt ikke i stand til å forstå verken GT eller NT, uten Åndens åpenbaring, ”Da åpnet han deres forstand så de kunne forstå skriftene.” (Lukas 24:45) Skriften rett brukt og forstått er et redskap for Ånden.
”Vi tjener Gud i et nytt liv, i Ånden, og ikke som før etter bokstaven.” (Romerne 7:6)

Det finnes ingen større velsignelse og tilfredsstillese enn når ord fra Biblene blir levendegjort, det er som vår ånd møter Guds Ånd «- Hvem andre enn menneskets egen ånd vet hva som bor i et menneske? -
Slik vet heller ingen annen enn Guds Ånd hva som bor i Gud.» (1. kor. 2.11)

Da erfarer vi som Emmaus vandrerne...«Brant ikke våre hjerter i oss da han talte til oss på veien og åpnet skriftene for oss?» (Luk.24,32.