Etiketter

torsdag 13. mars 2014

Ulf Ekman blir katolikk

Det var en sterk opplevelse første gang jeg besøkte "Livets Ord" stevne i Uppsala, og så Ulf Ekman som lot alle bindinger fare, når han løp rundt på den store plattformen, mens han preket
stadig avbrutt av latter som boblet frem fra et oppglødet indre. Det store teltet var pakket av mennesker ikke minst av ungdom som lot seg henføre og gripe av et helhjertet og radikalt budskap om å følge Jesus som Herre.Men hans gjerning begrenset seg ikke til muntlig forkynnelse, ganske snart bygget han opp en bibelskole som blant annet ble Norges største. Fler norske elever studerte Bibelen i Uppsala enn på noen annen bibelskole lokalisert i Norge. Men Ekman stoppet ikke der. Han etablerte etter hvert:
Livets Ords Kristna Skola – grunnskole.
Kristna Gymnasiet – videregående skole
Missionsskolan – misjonsutdanning.
Livets Ord University – høyere utdanning for pastorer og misjonærer.

Siden han startet Livets Ord i 1983 har over 50.000 elever fått undervisning der, eller på skoler som elever har startet rundt om i verden.1.453 pastorer fra 143 land har gått på deres pastor kurser. 
Menigheten i Novosibirsk har e.eks. vokset 
fra  80 till 750 medlemmer på fem år. 
6000 pluss, av ungdommer har vært med dem på deres evangelisering team. Hans startet bokforlag og har til nå skrevet nesten 40 bøker pluss mange mindre skrifter, noen av bøkene utgitt i mange opplag og oversatt til 30 språk. Selvsagt har han for lenge siden tatt i bruk TV media, og gjennom et nettverk av Web-TV teknikken når han ut til de fjerneste strøk og har tatt i bruk alt de nye media gir mulighet for slik at hans undervisning nå kan ses på f.eks. Ipad og Iphone  av Kinas millioner, i Albanias bygder og i Russland byer. Da er vi inne på uten tvil den største frukt og ringvirkning av hans tjeneste, nemlig misjons arbeidet:
Bare i Russland har medarbeidere fra Livets Ord vært med å starte 1000 menigheter og de gikk inn i de mange åpne dører når kommunismen falt i Øst-Europa. De etablert sentra med websider,bibelskoler og menigheter endog i fjerntliggende strøk som i Yerevan Armenia, Baku Azerbaijan, Nizhniy Vartovsk i Siberia! Han var også med å etablerte et betydelig humanitær arbeid særlig i India. Virksomheter utgått fra Ulf Ekmans tjeneste er langt mer omfattende i sine deler og ringvirkninger enn jeg kan summere i en blogg.
For detaljer henviser jeg til hans selvbiografier: Memoarer - de första stegen, om oppvekst og ungdom.
Memoarer - I medvind och motvind, om de første år med Livets Ord (1983-94).Den mest spennende tror jeg blir bind 3 som kommer om noen måneder om den "eksplosjon" av verdensvid evangelisering han fikk være med på. 
Kjærligheten til og interessen for Israel er også en viktig side av hans liv og virke. Det har bl.a. ført til at han har vært med å hjelp 18.000 russiske jødiske til å bosette seg i Israel. Han har fått med seg 12.843 på sine Israels besøk. Han opprettet et Studie Senter i Ein Kerem, Jerusalem i 2002 og har også bodd en tre års tid der. Det var under denne tiden at han fikk nær kontakt med representanter fra den katolske kirke, noe som da gjennom noe som ble starten på en prosess som ledet frem til at han søndag 9 mars 2014 bekjentgjorde at han og kona vil som deres sønn, slutte seg til den katolske kirke. Se opptak fra denne tale med etterfølgende forbønn fra menigheten som nå teller 3.300. 
Ulf Ekmans tale på Livets Ord

Om du er interessert i ytterlig begrunnelse om HVORFOR han tok dette steget så les hans brev til Yonggi Cho som han sendte samme dag. Her ber Ulf Ekman seg fritatt som styremedlem i Cho`s "Church Growth International board" som eneste medlem fra Norden etter Aril Edvardsen gikk bort. Der sitter pinseledere fra hele verden, som f.eks. Marilyn Hickey, Benny Hinn, og æresmedlemmer som Tommy Barnett, Jack W. Hayford, C. Peter Wagner.  
Ekmans brev til Yonngi Cho      Ekman er forøvrig utnevnt som æresdoktor i USA på Indiana Christian University og Oral Roberts University.

Tilbake til mitt personlig inntrykk i samvær og møte med Ulf Ekman under hans første år på Livets Ord.Det som gjorde dypest inntrykk var hans integritet, pågangsmot, drevet av ekte Jesus begistring.
Da jeg ble presset av mitt lokale lederskap der jeg da bodde til å legge ned "Hvetekornet", var Ulf en av de som ringte for å oppmuntre og gi broderlige råd. Det tok den travel leder seg tid til!Fremfor alt har jeg beundret hans vågemot. Jeg så aldri at han søkte popularitet,anerkjennelse, eller bøyet av for det han trodde på for å gå en lettere vei. Det viser han på ny ved å ta den enorme belastning han vet det vil bli for han og sine gode medarbeidere gjennom årtier at han forlater alt han har startet. Han er også fullt klar over den kritikk som vil hagle over denne beslutting fra alle oss som i god nordisk lutherske/frikirkelighet er vokset opp med en dyp skepsis overfor alt som har med den katolske kirke å gjøre. 
Se hva den svenske forkynner Thommy Dahlman sier om hva Ekman måtte tåle, før og NÅ: 
Sveriges mest utskeldte mann?

Han gikk i "tidlig pensjon" for et år siden, noe som både var forstålig og fortjent om man ser på hans enorme arbeids byrde de siste 30 år. Han fikk også klare helsemessige signaler på at det var på tide å ta det litt mer med ro. Nå kunne han som feiret grunnlegger av menigheten i Uppsala, den største frikirke i Norden og som apostel for den verdensvide misjon han har vært sentral i, hvilt på sine "laurbær". Tatt imot det han ville av utallige innbydelser som konferanse og seminar taler verden rundt, og solt seg i glansen av sin "ministry" som andre "senior karismatikre". Eller han kunne slått seg til ro i sitt kjære Israel, der han nyter stor anerkjennelse og levet på sitt omfattende forfatterskap.Men Nei. Gjennom en årelang prosess, med bibel og historie studier, samtaler, og ikke minst i møte med noen av de mange millioner karismatiske katolske kristne, har han kommet til at han best kan besvarer Jesu bønn om enhet ved å slutte seg til den katolske kirke. Jeg har den største respekt og beundring for hans mot og villighet endog i pensjons alderen  og ta dette djerve steg mot det han ser som et skritt mot større ENHET i Kristi Legeme. Vel vitende om at han må forlate alt han har bygget opp, og enda verre;  bli beskyldt for i mangel på "bibel troskap", og i svik mot evangeliet blir en del av "den store skjøge". 
Den katolske presten Raniero Cantalamessa som har vært
predikant for pave John Paul II Benedict XVI og nå pave Francis,
talte på Livets Ords sommer konferanse 2013

Det er trist å registrere den "katolikk fobi" som råder blant noen kristne her opp i nord, men jeg må erkjenne at jeg har hatt den selv! Så har jeg siden fått se at ikke alt jeg trodde stemte med virkeligheten. En tendens jeg har sett av de som nå kritiserer Ekman er at desto mer isolert man er i sitt samfunn med andre kristne, desto mer bastant uttaler man seg. Ja det er de som anser "felles møter" mellom evangeliske kristne som frafall og skremmende tegn på endetiden, her i vårt lille land. Jeg er overbevist om at Ekman opplever seg ledet av Gud i dette skritt, og tar det tross alle omkostninger. Jeg kan tenke meg at hans største smerte i dette standpunkt at det ville såre og skuffe de mange dyktige medarbeidere og alle de som opplever at de har blitt velsignet gjennom hans virke og tjeneste. Noen har hevdet at Ekman blir katolikk for å få "fred" fra sine Livets Ord venner/tilhengere i sin pensjons tilværelse etter et langt liv i strid og kamp. Jeg tror det ligger langt dypere motiv bak.
Pinse-pastoren Peter Halldorf søker tilbake til røttene i
den ortodokse kirke, Ekman til den Katolske.


i
Det fremstod en mann, utsendt av Gud som en åndshøvding i vår egen tid, og han er ennå iblant oss. Om jeg kjenner han rett, vil han få en forsatt stor betydning for Guds rikes fremme innenfor verdens største kirkesamfunn hvor det er millioner av gjenfødte kristne, og store skare dypt Gudfryktige og åndsfylte brødre og søstre.  Skal vi så følge Ekman og andre ledere blindt fordi vi er blitt velsignet av deres virke? Nei, vi bør som alltid la oss lede av Ånden og Ordet så langt vi ser og forstår, og gi andre frihet til å gjøre det samme!  Men jeg har den største respekt for det vågemot og lydighet Ulf Ekman nå utviser for det han opplever som Guds vei og vilje videre i liv og tjeneste!


I neste blogg: Den Katolske kirke sett fra sidelinja.