Etiketter

fredag 20. september 2013

Hva nå Kristelig Folkeparti?


Valget ble omtrent som målingene tilsa, det eneste usikre var om De Kristne (DK) var under "radaren" i opinionsmålinger, og kunne få noe mer enn de under 1% som målingene tilsa, for ikke snakke om de over 6% som partisekretær Simonsen annonserte at de lå an til.
Så det var ikke som "profet" at jeg kunne anslå omtrent stemme tallet som DK ville få, og på det grunnlag hevde at en stemme til disse var en stemme til de "rødgrønne" i fall man ellers ville ha stemt på et borgerlig part med mandat muligheter.
Det interessant NÅ er å se hvilket veivalg KrF gjør. 
Det vil få stor betydning de neste år for partiet. Jeg er ikke det minste i tvil om at Knut Arild Hareide og Hans Olav Syvertsen vil gjøre hva de kan for å få til avtale som gjøre at de kan komme inn i regjerings kontorene. Hareide er meget lei og frustrert over nærmest 8 år på sin tilskuerbenk i Stortinget, mens de "rødgrønne" har styrt alt av betydning, fordi de med sitt flertall ikke brydde seg om støtte hverken fra KrF eller de andre borgerlige. Når dette flertall er tapt for Stoltenberg er AP  alt ute på "frier føtter".   Krf som nærmest fikk en "kald skulder" fra Ap i 8 år, får nå "kjærlige" antydninger fra samme hold. Hareide har klokt sagt at "frierier" bør vente til et forhold er avsluttet, og at det går noe tid først.
Det er ikke merkelig at det er KrF som AP nå tenker seg vil være den som står dem nærmest i den borgerlig leir. De vet at "eldsterådet" i KrF nærmest har forbudt Hareide å gå inn i regjering med Fremskritts Partiet (Frp), og at det er mange KrF ledere og velgere som er mer nær sosialismen enn kapitalismen. Her ligger Krf nåværende ledelses store dilemma; er de mer nær Ap enn Høyre?
Uansett enten de går inn i regjering med de to såkalte "blåblå", eller lar seg presse av partiets "venstre fløy" til å stå utenfor så vil det skape uro både i partiledelse og på grasrot plan.
Ikke lett å være Erna i disse dager, press(e) fra alle kanter
mens media leter intense etter konflikter.
Politisk spillfekteri ser man manipulator med ulike interesser lett får presse dekning for i disse sonderings dager hvor nyheten er få.
Media leter febrilsk etter saker som kan "splitte" de fire borgerlige også konfrontere parti talsmenn med disse i håp om store oppslag.
De siste dager har det særlig vært utrykket "snik islamisering" som pressen har tatt tak i og vridd og vendt på. Christian Tybring-Gjedde har lenge vært en kjær målskive og skyte på, og Aftenposten fikk nå fra han uttalelser som dette:
Prognosene til Statistisk sentralbyrå viser at et flertall vil ha asiatisk eller afrikansk bakgrunn i 2050, hvis innvandringen fortsetter med dagens nivå.   Politikken fører til at vår egen kultur utvannes, og dette skjer i løpet av få generasjoner. I dag diskuterer man om korset skal fjernes fra flagget vårt, Dette må det være lov til å si høyt.sier han til Aftenposten.
Tybring-Gjedde er ikke politisk korrekt nok!
Som aktuelle eksempler på "snik islamisering" viser han til:
  • Vårt Land skrev mandag at det i den nye stortingsmeldingen om livssynspolitikk foreslås at shariaekspertise må inn i norske konfliktråd.
  • Human Rights Service omtalte mandag på sine nettsider en sak der en kommune vurderte fritak for svømmeundervisning og dusjing i lærergarderoben for muslimske elever.



Les også



Frp angrer bruken av ordet «snikislamisering»

Ketil Solvik-Olsen (Frp) tar selvkritikk på vegne av partiet.
- Snik eller ikke snik -  det er i alle fall åpenbart at dette er islamisering som jeg tar fullstendig avstand fra, sier Tybring-Gjedde,
Men slikt er "ikke lov" å si, da blir det storm i media, og KrF skal selvsagt konfronteres med disse rystende uttalelser, noe Harieide og hans leder team er kloke nok til ikke å gjøre. Da søker pressen KrFere med stor seilføring, som den gamle SVer men nå Krf representant fra Telemark, Geir Bekkevold. 
Aftenposten stiller på bakgrunn av de ovennevnte uttalelser dette spørsmål:
- Er det mulig å lage en innvandringspolitikk som både du og Tybring-Gjedde kan stille dere bak?         - Når jeg ser uttalelsene i dag, ser jeg at det er en kjempestor avstand, fastslår Bekkelvold, KrFs innvandrings talsmann.
KJEMPESTOR AVSTAND, Bekkevold ser ingen trussel mot norske kultur og verdier ved en større innvandring enn det Norge kan makte og integrere, slik Tybring-Gjedde peker på?
Geir Bekkvold sier at avstand til Frp
 nå er KJEMPESTOR -  kan det sies sterkere?
Følg med...
Det gjelder å være "politisk korrekt" og antyder man problem med en den måte innvandring i dag blir praktisert på, der  f.eks. kristne blir sendt tilbake der de kom fra, fordi UDI ikke tror de er virkelig kristne, mens muslimer og andre får bli endog når det ikke er mulig å fastslå hvem de er eller kommer fra. Og heller ikke kriminell bakgrunn gir nødvendigvis avslag, om kriminaliteten ble begått for noen år siden.
Nå inviterer de "rødgrønne" 1000 syriske flyktninger, som de ikke vil få noe ansvar for å plasserer rundt i norske kommuner, med forsikringer at dette ikke er for å belaste de pågående sonderinger.
Er det noen som tror at dette utspillet ville de ha fremmet FØR valget? Så har de olje "konsekvens utredning" i nord, og ikke minst å finne penger til løfter om bedre eldre, helse, skatte lette og vei politikk.
Det skal mye godt politisk håndverk til får på plass en fireparti regjering, men i min naivitet tror de vil få det til. Jeg tror endog at KrF er langt mer tjent med å være med i denne enn "sutrende" stå utenfor. Jeg tror dette mantra "lite sannsynlig" om å regjere sammen med FrP var for å roe ned gruppen av sterkt  FrP allergiske innen KrF, de som også nå bruker kjempestore ord - om avstand.
Jeg vil gjøre som "De Kristne" og slutteføre regjerings forhandlingene før tiden og si:

Hareide og KrF vil bli med i den nye regjering, bare vent å se! 

1 Okt. Oppdatering:
Det gikk ikke som jeg trodde i første omgang. Jeg er sikker på at Hareide og Syversen m.fl i dagens ledelse i KrF gjerne ville vært med i en regjering. MEN "gamle kara" ble for sterke, de var så oppsatt på at KrF ikke på noe vilkår skal i regjeringer med FrP, at Hareide skjønte at det ville bli en for opprivende feide med FrP haterne i partiet med fare for en splittelse. Kåre Kristiansen kjempet helt til det siste for at KrF skulle bli et avgjort borgerlig parti, men det var for mange sosialdemokrater og rene sosialister i partiet til at han fikk gjennomslag for dette. Men "fast følge" med det stadig mer liberale Venstre vekker ingen protester, enda i viktige livssyns spørsmål står de lenger fra KrF enn FrP. De FrP allergiske snakker veldig høyt  om for stor avstand "politisk"  til FrP, for de minste uenigheter, men er helt tause om den store  "politiske" avstand til Venstre. SÅ her er noe mer og annet enn politikk, her spiller følelser og bitterhet en større rolle enn realiteter. Så lenge det er slik vil KrF  "vingle" fordi de sliter med å ta et klart politisk veivalg, borgerlig elller...?

søndag 1. september 2013

Tid for Valg

Vi er hva vi velger. 

Store og små valg gjør oss til den vi er. Også om vi lar andre velge for oss, eller bare følger vanens gjentakende rutiner slik de er innarbeidet i oss gjennom tidlige års valg.

Men nå om en ukes tid har vi muligheten til å ta et POLITISK valg. Og uansett om vi overlater til andre å ta dette valg for oss, ved å slutte seg til den stadig voksende skare av "sofa-velgere" så vil den politikk som får flertall i landet, ha en betydning for den enkelt i fire år fremover.
Det er ikke lett å velge når man føler at alternativene er fler enn man helt klarer og navigere seg frem til som et selvklart valg. Man skulle kanskje tenke at var man en velger med et "kristent livssyn" så skulle valget være enkelt, men nei her florerer meninger i forvirrende grad.
Noen mener at vi "er ikke av denne verden" og politikk er verdslig, så sitt hjemme.
Andre mener at det finnes gode kristne i alle partier, og at derfor alle parti har punkter som ledere med talegaver kan overbevise oss om fremmer gode verdier, så stem på vårt parti!
I tillegg har vi tre ulike "kristelige" partier! Og navnene favner både vidt og bredt:
"Kristent Samlingsparti"(KS), vel dette partiet "samlet" ca. 5000 velgere under siste stortingsvalg, så det er en lag vei frem for å gi innhold til det partinavnet, og jeg vil driste meg til å hevde at den veien blir enda lenger etter kommende valg da de vil "samle" enda mindre enn siste gang. De er praktisk talt helt usynlig i offentlig debatt, i media  og endog i sosiale medier. Så hva vil de, og hvem er "de"?
Partileder Morten Selven i KSP har følgende oppfordring til den norske befolkning:
Nå må både kristenfolket og resten av det norske befolkning løfte i flokk og bli med på en motbevegelse for å få Jesus på plass igjen på område etter område der han er kastet ut.  
Morten Selven i KsP som stiller lister i 12 fylker

De som vil stemme på KSP nå er trolig mest konservative lutheranere og det hevdes at de har opparbeidet en så spesielle og lukket parti kultur at det var vanskelig for det nye partiet "De Kristne"(DK) og få til noe samarbeide selv om disse to partier har nesten identiske program.  Kanskje den største hindring for samarbeide er at ledere av disse to partier preges av ambisiøse individualister uøvet i "det muliges kunst" den viktigste egenskap for å få til noe i politikken.
Jeg har lest programmet til DK og det er nedlagt et godt arbeid her, og jeg kan slutte meg til neste alt som står der, intet parti har et program jeg er mer enig med!
Men hovedsaken med ethvert program er å få gjennomført mest mulig av dette, og min viktigste innvending mot å gi stemme til en av disse to partier, er at de har ledere som gir inntrykk av å være mer preget hybris enn av visdom, og derfor ikke har mulighet til å skape den tillit og derved stor nok oppslutting til å få inn mandater på tinget. Uten stortings representanter og at disse også makter den vanskelig oppgave å få til noe av det som er programfestet, så blir det med gode forhåpninger uten forankring i virkeligheten.
Men mer om "De Kristne" som er en "frisk pust" blant valgvindene, men også en blanding av de beste og de verste ytringer i kamp for å få stemmer, i min neste blogg om valget.
Kristelig Folkeparti (KrF) er det mest kjente politiske parti som har som formål å kjempe for kristne verdier med en nå 80 årig historie bak seg. De to nye "kristne" mini partier har flere ankepunkter mot KrF, kanskje uten å tenke på eller forstå at de er i mindretall på tinget, og derfor bare gjennom kompromiss og forhandlinger kan fremme så mye som mulig av sitt program, slik er den politiske hverdags virkelighet. KrF har dyktige politikker som har den samarbeids vilje, ydmykhet og visdom som behøves for å få gjennomslag, igjen der det er mulig.
Knut Arild Hariede med oss i Kanal 10 Studio
KrF er også i en lite komfortable ideologisk situasjon mellom "barken og veden", dvs mellom sosial demokrati og kristen sosialister, og de som kjenner jeg mer hjemme i konservativ borgerlighet.
Er KrF ulykkelig "forelsket" i Sosial Demokratiet , men grunnet en kald skulder fra AP søker de seg nølende og vinglende mot den borgerlige fløy? De har i mange år hatt nærmest "fast følge" med Venstre som med sin liberale politikk mer og mer fjerner seg fra KrFs verdisyn, mens de samtidig ikke makter å kurere seg fra sin mangeårige allergi mot Fremskritts Partiet (FrP). En antipati som jeg tror grunner mer i personlig kjemi og følelser enn reell uenighet, jevf. Bondeviks nærest hatefulle forhold til Hagen, tross at han var blant de første til å foreslå han som statsminister kandidat.
Hans Olav Syversen, fra KrF Oslo, en meget dyktig kristen
politiker i KrF, men med utsatt mandat i dette valg,
Den dyktig og flotte leder KrF nå har i Hareide, presses fra kristne med enten sosialistiske og borgerlige sympatier, og må "tvile seg frem" til hvilke side man skal søke samarbeid med.
Det gir ikke den trygghet velgere i disse to leire krever for å kjenne seg hjemme i KrF.
Det verste var at denne TVIL ved de to forgående valg kan ha hindret et borgerlig flertall og gode valg for KrF. Og SV som ikke fikk særlig fler stemmer enn KrF ved siste stortingsvalg har fikk lov av AP å overta bla. Undervisnings departementet og nesten enerådende bestemmer hvilke verdier skal råde i skolehus over hele landet, en makt de har brukt flittig, mens KrF må sitte på sidelinjen.
Et fjerde parti som har ledere med et kristent standpunkt, og flere verdi saker som kristne kan finne verd å støte er FrP.  De fremstilles av sosialister som et egoistisk parti, med dårlig holdning til innvandrere, u-hjelp og solidaritet. FrP står for frihet til å forme sitt eget liv, være en deltager i fellesskapet uten bare å være et tannhjul i et statlig system. Stimulere nestekjærlighet på grasrota og ikke bare gjennom offentlige organer. Har mer tro på å investere oljepenger i næringsutvikling i fattige land, og åpne for en mer rettferdig handel med u-land så de kan utvikle seg økonomisk, og at dette er bedre enn å putte et viss antall milliarder inn mer eller mindre korrupte regjering systemer. Det å vise godhet bør ikke forveksles med naivitet og dum snillhet. Når det å kaste pass og ID papir er vanlig blant asylsøkere, fordi det gir større mulighet for opphold i Norge, er det greit?
Ketil Solvik-Olsen i FrP bekjenner sin kristne tro åpent
og er en populær politiker også i kristne kretser.
Om FrP nå for første gang blir med i regjerings sammenheng, så får vi se mer i praksis hva partiet står for, er det derfor frykten for dette nå er så stor nå i den Rødgrønne leir, og endog i sentrums partiene?
Er man opptatt av å få til et regjerings skifte så vil stemme  til "mini partier" ikke bare være bortkastet, men i realiteten en stemme til 4 nye år med de Rødgrønne. Skal man få en borgerlig regjering, må man stemme på borgerlige partier med klare mandat muligheter, som f.eks. KrF, FrP eller Høyre.
Enkelte kristne taler nedsettende om den "sunne fornuft" i motsetning til det vi "har tro for", men jeg tror ikke et øyeblikk at all visdoms Ånd og vår mektige skaper og Gud Fader har det minste i mot at vi både ber og tenker, før vi velger!

søndag 4. august 2013

Bare et bønnemøte...

Da jeg vokste opp i det gamle Tabernaklet bygget, var det fem sammenkomster i uka, - minst.
Hadde  menigheten spesielle besøk var det mer møter. Og ble det for lite var vi ute og «virket» som det het, med turer til menigheter i Telemark, eller besøk på gamlehjem, fengsel og sykehus hvor vi sang og vitnet.
Bønnekjelleren.
Utenfor det "gamle" Tabernaklet i Skien står Bjørn Wiik
som i min ungdom var predikant en periode der.
Bønnemøtene den gang var i «Bønnekjelleren». Der kunne det være trangt om plassen i ettermøtene, ikke minst i den tiden Åge Samuelsen virket i sin hjemme menighet. 
Ånden falt og det var salige stunder. 
Siden ble det var mer glissent på de vanlige bønnemøtene på lørdagskvelden. 
Det skal ikke underslåes at noen kjære brødres bønner, fred over deres minne,  kunne favne både vidt og bredt. Ikke bare skulle mange bønne emner behørig nevnes, men også utlegninger med tilhørende skriftsteder hørte med, så noens bønner kunne nærme seg tiden for en preken. Åge S. fortalte en gang nordpå fra disse lørdags bønnemøter i Tabernaklet, at under en av disse lange bønner fikk han høre en mistenkelig snorke lyd, og ganske riktig var sidemannen falt i søvn. Da mannen omsider våknet, utbrøt han fortvilet:  - Ber han enda...!?
Vi lå på tynne kne mot de harde kalde gulvplanker, så når en slik bønn på sin lange ferd også innom menighetens misjonsmarker i de ulike verdensdeler omsider fant frem til sin avslutting var det med ikke liten lettelse og dyptfølt takknemlig vi istemte høylytt i det avsluttende AMEN.  
Det ble for stereotype og langtrukket, for endimensjonalt i formen, derfor ble ikke bønnemøtene etter hvert topp prioritert blant ukens mange møter. Det er bare bønnemøte, sa og tenkte vi.
Bønnens time
Da jeg Juli 2009 flyttet tilbake til Skien etter vel femti års utlendighet med virke» både i Norge og ute, var det naturlig å søke til Tabernaklet, min kjære hjemme menighet fra barndom og ungdoms tid.
Tabernaklet Skien, Norges eldste pinsemenighet slik
lokalet ser ut i dag.
Jeg leste med interesse menighetens måneds plan og stanset ved den linje:  Ti. kl. 11.00 Bønnens time.
Bønnemøte i Tabernaklet hadde overlevet! Det slo meg at dette var en overkommelig  trimtur å gå fra leiligheten i Klosterfoss Park og opp til Tabernaklet. Noen forventninger utover det å komme sammen med rundt bønn hadde jeg ikke, det var jo bare bønnemøte, ofte endog uteglemt når ukens møter ble bekjentgjort i møtene. 
Som jeg har beskrevet i bloggen "Til Skien som pensjonist" slo jeg meg endelig til ro i Skien februar 2011 etter hard jobbing for våre nødhjelps prosjekter ute. Jeg var tvunget til å erkjenne at kreftene ikke strakk til alt det ugjorte jeg følte på, det det var som at Herren tillot at virkedører der ute ble lukket.
Tiden var inne til en radikal omlegging, å våge å roe meg ned til det nullpunkt der kun ferdiglagte gjerninger gjelder. Da var det godt å kunne gjenoppta trimturen til bønnens time, å få sitte ned blant de som i vår rastløse tid fortsatt har tro for takk og bønn til Gud. Tirsdags bønnemøtene ble en uendelig kilde til åndelig påfyll og velsignelse. Alltid gikk oppløftet og styrket fra disse samvær...
Et åndelig kraftfelt.
Om en ikke kunne bidra med stort så var det her ingen krav bare oppmuntringer. Jeg opplevet det Guds nærvær som bare kan erfares der hvor to og tre er samlet i Hans navn. Det er slutt med de lange bønner, da ber man heller flere ganger. En fredfull men ingen søvndyssende atmosfære, og ofte blåser det en pinsevind av lovprisning og pågående bønner. Her forventes bønne svar idet det gies rom for åndens frukter og gaver, så bønnen blir  slik Guds vil og planlegger nå her på jorden. Og her er mulighet for alle tilstede å være aktive i takksigelse, bønn og dele noe, noe få "offentlige" møter har.
Annie Thora Treldal her med sin velbrukte
Bibel leder bønnens time i Tabernaklet
Annie Thora Treldal er en oppmuntrende leder og inspirator for disse samlinger, en "vanlig søster" i menigheten. Hun anslår en grunntone for samlingen med Guds Ord, og holder oss oppdatert med aktuelle takke og bønne emner. Vi ber for menighetens liv og virke, for byen vår, de andre menigheter og forkynnere, Telemark, Norge og land i nød. Her kan vi omslutte «Jerusalem og hele Juda og like til jordens ender»  i våre bønner som skrevet står, etter som Ånden minner. Vi ber også med og for hverandre, ekstra sterkt blir det når noen kommer med konkrete bønne-emner så vi kan stå med dem ente det er for dem selv eller andre som ligger dem på hjerte. 
Jeg opplever denne ukentlige bønnetime som et åndelig og profetisk kraftfelt som gir tro, glede og oppmuntring. 
Jeg hører fra mange steder i landet at det er blitt "nytt liv" i bønne samlinger! Bønne aksjoner av ulike slag vokser fram. 
Nå er Annie Thora på "Fjesboka" ser jeg, så er du interessert  i bønnens verden kan du sikkert ta kontakt.
https://www.facebook.com/anniethora.treldal
Føler du deg glemt av Gud, sløv eller utilfreds? 
Har du mulighet til å være med i et bønne fellesskap, så gå dit for å velsigne eller bli velsignet. Sitt ikke ensom og kjemp med sykdom eller tunge tanker. Og hvem av oss har ikke bønne-emner, og om vi tenker etter enda fler takke-emner? Om du har eller må ta deg anledning, det er vel verd å ta en turen til Bønnens time uansett behov, og sammen med andre troende venner bli en del av et åndelig kraftfelt. 

Tenk ikke at det er bare bønnemøte, - som jeg har erfart de siste par tre år– det er ikke bare det…!

tirsdag 30. juli 2013

Til Skien som pensjonær!

Februar 2011 dro jeg fra Nairobi, Kenya til min nye leilighet på Klosterfoss Park ved Herkules i Skien, med ingen andre planer enn å pensjonere meg. Jeg var ut og nedslitt etter turbulente år fra 2007 da jeg og den humanitære organisasjon jeg hadde bygget opp (Norsk Barnehjelp) ble utsatt for en massiv presse kampanje som varte i flere måneder. En tidligere medarbeider som ville overta denne organisasjonen men mislykket i dette, fikk mobilisert en landsdekkende løssalgs avis.
De siste måneder før jeg kom hjem, hadde jeg jobbet nesten
På jobb i vårt call senter i Nairobi Januar 2011
dag og natt med å starte et call senter i Nairobi, som ringte til England for å få støtte til vårt humanitære arbeid i Kenya. Under stort økonomisk press, måtte vi lære opp et team av medarbeider, få nødvendig IT og data strukturer på plass, og ikke minst innarbeide gode rutiner i hvordan vi kommuniserte med givere i UK. Jeg var helt overbevist om at vi skulle få til dette, da utgifter var langt lavere enn hva vi hadde tidligere, og tilgang på godt utdannet arbeids kraft var god. MEN etter som mine begrensede personlig midler og låne muligheter raskt tok en slutt, måtte jeg innse at denne innsats som jeg hadde slik klippefast tro på, var mislykket.
Skuffet men ikke mismodig, for det var som Herren nå unte meg å få hvile. Min lengsel da var å kunne sove ut, jeg fantaserte om å leie et rom på ukjent plass og dra ned gardiner og bare sove døgnet rundt. Det var godt å bare kunne gjøre dette, de første dager hjemme i Skien, min kjære hjemby.
Samtidig hadde jeg god følelse av å være i Guds omsorg. Ordet om å "vandre i ferdig lagte gjerninger" var det som stod klart for meg. Jeg var fast bestemt på ikke ta noen initiativ og om noen måneder var jeg 67 år og derved statsansatt, og den økonomiske fremtid sikret, om enn på et noe beskjedent nivå.
Lønn som forstander i pinsevekkelsen og siden som nødhjelps arbeider hadde ikke gitt store årsinntekter, og pensjonen ble deretter. Dog i forhold til hva storparten av jordens befolking på min alder har å leve for, har vi som i så mange andre ting her i Norge, helt ufortjent trukket vinnerloddet.
Når man har vært mange år borte fra hjembyen, så er det ingen selvfølge at de mange bekjentskaper og kontakter fra tidligere tider bare kan gjenopplives.
Først og fremst hadde jeg mine to kjære brødre Jostein og Knut med deres familier i her i Grenland, og gledet meg over at den kontakt som hadde betydd mye, ikke minst de senere år, nå kunne opprettholdes mye bedre ved nærkontakt.
Men har man også en hjemme menighet å vende tilbake til så er det en kjær mulighet til å fornye vennskap, fordi der finnes alltid noen av de man kjenner fra yngre år . Også skjer det at de man kjente best, er i en annen setting, mens noen av de man kjente mer på avstand kommer mer nær. Jeg tror Rolf Håkonsen var den første som kom på besøk, en eldre kollega fra tiden som forstander, han viste meg både åpenhet og brorskap, og det betyr mye når man som mest trenger det!
Forstander Helge Terje Gilbrant med sin kjære
Mac, taler og illustrerer i Tabernaklet, Skien.
Tidligere misjonær Ivar Aas, som har et våkent øye for den som trenger personlig kontakt, var en annen bekjent som kom meg i møte. Forstander i Tabernaklet, Helge Terje Gilbrant viste seg å være en sjelesørger av Guds Nåde, og han vil alltid være blant mine takk-emner for den visdomfulle og hensynsfulle måte han hjalp meg igjennom den vanskeligste tid i mitt liv.
Tirsdager kl 11 er det bønn på Tabernaklet, det jeg opplevet der fortjener et eget innlegg, følg med!
En annen forkynner knyttet til menigheten var Nils Johan Thorsell, og de ganger jeg hørte han i Tabernaklet ble til stor inspirasjon og oppmuntring, Hans kone Helene var en god medarbeider da jeg utgave bladet "Hvetekornet", og alt fra nesten dag en tilbake i Skien, fikk jeg oppleve deres oppmuntring og støtte. Som erfarne sjelesørgere har de hjerte og blikk for mennesker de ser behøver omsorg, og jeg fikk ble en av disse, og et fornyet vennskap vokste frem.
Nils Johan og Helene drog meg med til Kanal 10 - det er en annen historie jeg skal fortelle her!
På hytte besøk hos Nils Johan Thorsell til v.  med
Ivar Aas og Jan Kristian Viumdal. Tre gode
venner og brødre i Skien!