ER DET MULIG?
KI-revolusjonen: enorme summer, ufattelig teknologi og Israel.
5. april 1993 startet vennene og elektroingeniørene Chris Malachowsky, Curtis Priem og JENSEN Huang firmaet Nvidia på veikroen Denny’s i San Jose, California. Jensen hadde jobbet 14 år tidligere som oppvasker og servitør på en av Denny’s veikroer.
Formålet med firmaet de startet, var å revolusjonere datagrafikk. De satset 200 dollar hver.
I dag er dette verdens mest verdifulle selskap, fordi de designer og leverer GPU-brikkene til «kunstig intelligens»-revolusjonen.
Nvidia verdsettes i dag til ca. 5 700 milliarder dollar, godt over 50 000 milliarder kroner, mer enn dobbelt så mye som hele det norske oljefondet.
Det er ikke synd på Curtis Priem. Etter børsnoteringen i 1999 overførte han det meste av aksjene sine til en veldedig stiftelse, og resten var solgt innen 2006.
Han har i dag en formue på rundt 30 millioner dollar.
MEN hadde han beholdt hele andelen sin på 12,8 % ved børsnoteringen, ville den i dag vært verdt over 600 milliarder dollar, altså godt over 6 000 milliarder kroner.
Er det mulig?
Kanskje ligger han iblant våken og tenker på det?
JENSEN Huang har vært administrerende direktør fra starten for vel 30 år siden, og har vært med på å utvikle GPU-brikkene (GPU, Graphics Processing Unit) som gjør at KI (kunstig intelligens) er i eksplosiv vekst.GPU-brikker kan vise bilder, video og grafikk ved hjelp av tusenvis av små transistorer som jobber samtidig.
Først laget de brikker som ble brukt til å tegne bilder på skjermen i videospill, for spillindustrien.
SÅ kom kunstig intelligens.
Den kunne bare utvikles med brikker som kunne utføre milliarder av enkle kalkulasjoner samtidig.
Da ble Nvidias grafikkbrikker verdens mest ettertraktede verktøy for KI.
Nvidia designer brikken, men selve produksjonen gjøres av det taiwanske selskapet TSMC (Taiwan Semiconductor Manufacturing Company), som er det eneste i verden med avansert nok teknologi til å lage så komplekse brikker.
All datateknologi baserer seg på noe så enkelt som 0 og 1, av eller på!
Til dette trengs transistorer. Husker du radiorør? Det var forløperen.
Men KI trenger milliarder av transistorer som er printet inn på en brikke, og som kan skru seg av og på milliarder av ganger i sekundet.
Det er denne avsindige orkanen av av og på som gjør at kunstig intelligens kan resonnere seg frem til svar på spørsmål, og mye mer.
Er det mulig? (Vent, dette blir verre!)
Transistorene på en moderne GPU-brikke er helt ufattelig små!
Da må vi lansere begrepet «nanometer (nm)», som er en milliarddel av en meter, for å forstå hvor små disse transistorene er.
1 nanometer = 0,000000001 meter.
Transistorer på en moderne brikke er bare noen tiere nanometer store (kanskje 45 nm), mens et menneskelig hårstrå er rundt 80 000 nanometer tykt.
TSMC-teknologien forminsker transistorene så mye at det blir mulig å plassere hele 336 milliarder (!) transistorer i én GPU (fordelt på to sammenkoblede brikker).
Så små er disse transistorene at på bredden (ikke lengden!) av et vanlig hårstrå er det plass til 1800 transistorer.
Er det mulig?
Maskinen som TSMC trenger for å få til dette, lages i Nederland av ASML (Advanced Semiconductor Materials Lithography), som er det eneste selskapet i verden som lager EUV-maskiner (Extreme Ultraviolet lithography). Den koster hundrevis av millioner dollar og veier over 150 tonn.
For å fraktes må den demonteres og pakkes i omtrent 40 store fraktcontainere, som lastes på 20 lastebiler og tre Boeing 747 fraktfly. Når delene ankommer mottakeren, tar det flere måneder og hundrevis av ingeniører å sette sammen og kalibrere maskinen.
Maskinen projiserer et digitalt kart av transistormønsteret Nvidia har designet, gjennom en serie linser og speil som krymper mønsteret så ekstremt mye at alt kan brennes på silisiumplaten med laserlys. Laserlyset styres via et komplekst system av speil utviklet av det tyske optikkselskapet Zeiss, speil som må være de flateste objektene på jorden.
Er det mulig?
ISRAEL
Jensen og Nvidia har hatt og har et omfattende samarbeid med Israel.
Forskere og ingeniører i landet har en helt fundamental rolle i å utvikle designet og kjernekomponentene i brikkesettene som driver KI.
Da Nvidia sto foran sitt gjennombrudd rundt 2010, etablerte de seg i Israel og ansatte lokale ingeniører til å forske på KI og CPU-teknologi. I 2020 kjøpte de det israelske selskapet Mellanox Technologies for svimlende 7 milliarder dollar, et selskap som ga dem teknologien til høyhastighetsnettverk som de bruker for å koble sammen grafikkbrikker.
Nvidia har i dag syv egne utviklingssentre i Israel, blant annet i Yokneam, Tel Aviv, Beersheba og Jerusalem, med over 5000 ansatte.
De samarbeider med israelske eliteuniversiteter, som Ben-Gurion University i Beersheba, for å rekruttere de skarpeste kommende brikkedesignerne og KI-forskerne direkte fra skolebenken.
Gjennom programmet Nvidia Inception støtter og samarbeider Nvidia med hundrevis av israelske tech-startups ved å gi dem tidlig tilgang til brikker. Nvidia samarbeider også tett med israelske medisinske institusjoner for å utvikle avanserte KI-prosjekter innen helsevesen og genforskning.
Nvidia bygger nå et stort teknologisenter i Kiryat Tivon i Nord-Israel.
På et område på 90 mål skal de reise bygg på 160 000 m² med blant annet avanserte forskningslaboratorier, med plass til 10 000 ansatte.
Nvidias samarbeid med Israel er en sentral bærebjelke for å utvikle KI.
Det israelske utviklerteamet står bak kjerneteknologien i en ny sikkerhetsarkitektur som skal forhindre at autonome KI-agenter gjør feil, lekker sensitive data eller misbruker tilganger de har.
Israel står sentralt i arbeidet med å forhindre misbruk av KI-revolusjonen, som nå velter som en ustoppelig bølge over alle jordens land.
Er det mulig?
PS.
Multigeniet Elon Musk, som i historien vil bli nevnt blant tidenes største genier, har selvsagt vært involvert i KI-teknologien fra starten.
Nvidia kan ikke levere det ufattelige omfanget av fremtidige brikker som Musk trenger til selskapene sine, Tesla, SpaceX og xAI, så han har startet Terafab sammen med Tesla og SpaceX. Terafab skal produsere KI-brikker.
Her vil han samle hele produksjonen av KI-brikker, med brikke-, minne- og packaging-fabrikkering, for å dekke den kommende enorme etterspørselen fra Tesla og SpaceX etter brikker til selvkjørende biler, roboter og de datasentrene han vil opprette i bane rundt jorden.
Han håper at volumproduksjonen kommer i gang i siste del av 2028.
Han har sikret seg et enormt landområde nordvest for Houston i Texas, hvor han bygger verdens mest gigantiske industriprosjekt, med en fabrikkbygning på 9,3 millioner m². Ifølge Elon Musk blir den «15 ganger større enn Pentagon», men 9,3 millioner m² tilsvarer snarere 15 Pentagon. Når den er ferdig, blir den uansett den desidert største bygningen på kloden!
Er det mulig?
