Et menneske sto fram, utsendt av Gud, Joh.1,6
Det er verd å merke seg hvilke stor brukbarhet enkeltpersoner kan ha og hvor store ringvirkninger deres virke kan få, når sendt av Gud. Vi er redd for å gi anerkjennelse til mennesker, det er jo Gud alene som skal æres. JA, men han æres også gjennom sitt folk og de han utvelger som særlige redskaper.
Hva ville GT vært uten en Abraham, en Moses, en Elisa, og David? Uten Johannes både døperen og disippelen, uten et Peter, for ikke å nevne Paulus ville vi hatt et meget tynt NT.
Så fremstod de på rekke og rad opp gjennom kirkehistorien fra Augustin, William Tyndal (som
oversatte den første engelske Bibel fra hebraisk og gresk) og ble av kirken kvalt og brent som takk, til Luther, Jan Hus, Wesley, og mange andre enkeltpersoner som endret ikke bare kirken men historien.
Enkelt personer. Individer som ble brukt av Gud på en banebrytende måte, så mange kunne følge etter.
Man kan nesten si at desto mer vi i ettertid kan erkjenne de var sendt og brukt av Gud, jo mer ble de forfulgt og angrepet av sin samtid. Lik Jesus som fikk "mange anklager" fra samtidens øversteprester Mark.15,3 har det haglet med anklager mot alle Gud har utsendt, ikke minst fra"sine egne".
Fremstår det noen utsendt av Gud i vår tid? Er det ikke nå "menighetens/kirkens tid" hvor vi har den kollektive brukbarhet, som et Kristi legeme, hvor alle kan ha sin funksjon og plass for å være et Guds redskap i samtiden? Jeg er blant de som mer enn noe annet har tro for dette! Men det krever en enhet og overgivenhet som tross Jesu inderlige bønn i Joh.17,22-23 enda ikke er oppfylt.
Mens vi venter, ber om og arbeider for dette, så bør vi takke når det fremstår noen utsendt av Gud!
De vil i deler av sitt liv eller i hele sin tjeneste virker for å fremme Guds planer og Hans rikes komme, slik kirken/menigheten primært er satt til, i sin samtid.
Tillat meg å gå ned på det personlige plan, for jeg anser meg priviligert over å ha møtt, lyttet til og bli storlig velsignet av møte med menn utsendt av Gud. Da jeg var redaktør av "Hvetekornet" reiste jeg verden rundt og møtte folk som David du Plessis, Kenneth E. Hagin, Robert Schuller, C.Peter Wagner,
John Osteen, (far til Joel), John Wimber, og Reinhard Bonnke. Jeg hørte deres forkynnelse, så deres "ministries" og satt ned og samtalte med dem for intervjuer og artikler.
De er selvsagt alle svært omstridte, men inspirerte mange andre forkynnere, samlet tusener av rundt sin virksomhet, og på hver sin måte vil jeg våge å påstå, stod frem utsendt av Gud. Ett annet åpenbart fellestrekk ved dem at vi var ufullkomne, noen meget ufullkommen skulle det vise seg.
Men lik også Bibelens feilende menn og kvinner, ble de brukt av Gud.
Når jeg tenker tilbake var nok høydepunktet for min del da jeg som 18 årig bibel student søkte til 5 ukers bibelskole i Filadelfia Oslo, og fikk sitte under talerstolen til menn som Knut Pettersen, Egil Stand, Gunerius Tollefsen, Henrik Friis, Kristian Hegglund, Ingolf Kolshus og Egil Strøm. Hvor tiden fløy og hvor herlig disse uker var. Jeg lurer nå på, at grunnen til at jeg opplevde dette så sterk, var fordi jeg var veldig åpen og lengtende den gangen, eller er det slik at vi ikke lenger har slike eminente bibellærere og forkynnere? Kanskje begge deler? Men hvilket privilegium å sitte under forkynnelse inspirert av Ånds åpenbaring, bibel kunnskap og personlig erfaring med Gud gjennom et langt liv.
Men det er tre om hvem jeg kan si, det fremstod en mann utsendt av Gud her i Norden i min ungdom: Åge Samuelsen, Aril Edvardsen og Ulf Ekman, og jeg fikk oppleve dem på nært hold.
Jeg var bare 11 år da jeg fikk sitte sammen med flere benkerader av barn på Åge Samuelsens møter i
mitt kjære Tabernaklet, Skien fullpakket. Og jeg kan endog huske en mektig atmosfære av Guds nærvær og hvordan vi i ettermøter opplevet å ta imot Åndens Dåp og bønnens Ånd. En mann som ble frelst i tresko og fillet klær, plaget av alkohol, oppvokst i trange kår som det het. Men en begavelse av Guds Nåde både som forkynner. salmedikter og komponist. Med sitt friske gitar spill og over 130 sanger fornyet han den kristne sangskatten. Med sitt gode humør og komiske talent var han en stand-up
artist lenge før dette ble påtenkt, og han samlet fulle hus og fikk bety mye for mange. Som f.eks. Ludvig Karlsen som etter å ha ligget ute om natten møtte Åge, hvor han åpnet kofferten og gav han nye skjorte.
Ludvik Karlsen forteller om sitt møte med Åge S.
Jeg fikk besøke Åge i hans hjem og tok opp et intervju med han som jeg enda har, og jeg kan bare tenke med takk til Gud for alt han fikk bety og forsatt betyr gjennom sine sanger og de mange han fikk be til Gud med.
Aril Edvardsen møtte jeg første gang da vi begge var ganske unge, han var en meieriarbeideren som hadde begynt å virke i AustAgder og Rogaland, og som nettopp hadde startet bladet "Troens Bevis". Da jeg abonnerte på dette og sa jeg gikk på bibelskole i Oslo, ba han meg komme ned å hjelpe til, han mente de hadde behov for flere "evangelister" der nede. Det ble starten på et livslangt vennskap, og jeg fikk følge på nært hold den brukbarhet som han utviklet for Herren innfor stadig nye områder. Et multitalent i brann for å fremme Guds rike, en alltid engasjerende forkynner, utgav rekke bøker, komponist og sangforfatter, en pioner med sin ettårige bibelskole, sitt store stevne senter i Sarons Dal, og jeg husker han endog jobbet med sin egen oversettelse av NT! Endog som tegner hadde han talent og jeg har enda et par av tegningene han gav meg.
Men størst effekt fikk han som misjons strateg med sine hundrevis av innfødte misjonærer, seminarer for forkynnere, pioner innen radio og TV forkynnelse.
En mann langt forut for sin tid, som måtte ta mye motstand for ting som i dag er anerkjent, som f.eks. hus-grupper, la innfødte ta lederansvar, bruk av medias muligheter, kontakt med andre kristne inklusiv lutherske og katolske åndsfylte prester. En mann som møtte og frimodig forkynte for statsledere og samfunnstopper såvel som elsket av gutta og jentene på Evangeliesentret. Jeg tenker med glede og takknemlighet på hvor de mange sterke minner av å se i virksomhet denne mann, utsendt av Gud under min egen levetid.
Jeg hadde siden barndommen vært sterkt plaget av astma, og var innlagt på kursteder og hospital for dette. Da jeg var med Aril til Lindesnes for å ha møter i starten av hans virke, fikk jeg et fryktelig anfall av astma igjen, og lå våken om natten for å hive etter pusten. I møtene ble det bedt for syke, og mange vitnet om helbredelse. Under et husbesøk som Aril og jeg var på så, var jeg så syk at de i huset nå måtte han be for "evangelisten" fra Skien. - Har dere olje i huset, spurte Aril. - Nei, bare symaskin olje. Det fikk duge, så han, og salvet og ba for meg. Etterpå sa han at nå skal vi gå til Lista Fyr, og selv om veien var lang gikk turen fort mens vi snakket om det som hørte Guds rike til. Etter den turen har jeg aldri hatt snev av astma. Jeg vet det var den store lege Jesus som grep inn, men å hvor takknemlig jeg var for at det var en mann utsendt av Gud som kunne formidle dette! Igjen, hvilket privilegium å få bli betjent av de som Herren reiser opp, ufullkomne, utskjelt, foraktet og anklaget - men takk Gud at han sendte dem.
Den visjon Herren hadde gitt i mitt hjerte for bladet "Hvetekornet" som jeg utgav og redigerte i 80 årene, var og oppsøke og formidle mest mulig av det som skjedde av vekkelse og fornyelse, til inspirasjon for alt Guds folk, uansett hvor dette skjedde.
Derfor fikk jeg nokså tidlig høre om "student presten" i Uppsala som var i "fyr og flamme" for Herren.
Jeg vet det blir misforstått som menneske dyrkelse og manglende åndelig innsikt, men jeg er forvisset om at igjen hadde det fremstått en mann, utsendt av Gud, og hans navn var Ulf Ekman.
Ja jeg gjentar, omstridt, utskjelt, anklaget og joda; ufullkommen, som all sendt før han, og som de mektig brukt av Gud. Jeg undres om noen annen Guds mann eller kvinne i de siste 40 år har vært brukt i så mange sammenheng til å fremme Guds rike som han, tusener takker Gud for at han fremstod!
Han er fortsatt i blant oss og skapte for noen dager siden "jordskjelv" i frikirkelige, pinse, tros og karismatiske kretser ved å annonsere at han i vår ønsker å bli opptatt i den Katolsk Kirke i Stockholm.
Mer om dette i neste blogg!
http://rolferikjanoy.blogspot.no/2014/03/ulf-ekman-blir-katolikk.html
Det er verd å merke seg hvilke stor brukbarhet enkeltpersoner kan ha og hvor store ringvirkninger deres virke kan få, når sendt av Gud. Vi er redd for å gi anerkjennelse til mennesker, det er jo Gud alene som skal æres. JA, men han æres også gjennom sitt folk og de han utvelger som særlige redskaper.
Hva ville GT vært uten en Abraham, en Moses, en Elisa, og David? Uten Johannes både døperen og disippelen, uten et Peter, for ikke å nevne Paulus ville vi hatt et meget tynt NT.
Så fremstod de på rekke og rad opp gjennom kirkehistorien fra Augustin, William Tyndal (som
W. Tyndal kveles for å ha oversatt Bibelen til Engelsk |
Enkelt personer. Individer som ble brukt av Gud på en banebrytende måte, så mange kunne følge etter.
Man kan nesten si at desto mer vi i ettertid kan erkjenne de var sendt og brukt av Gud, jo mer ble de forfulgt og angrepet av sin samtid. Lik Jesus som fikk "mange anklager" fra samtidens øversteprester Mark.15,3 har det haglet med anklager mot alle Gud har utsendt, ikke minst fra"sine egne".
Fremstår det noen utsendt av Gud i vår tid? Er det ikke nå "menighetens/kirkens tid" hvor vi har den kollektive brukbarhet, som et Kristi legeme, hvor alle kan ha sin funksjon og plass for å være et Guds redskap i samtiden? Jeg er blant de som mer enn noe annet har tro for dette! Men det krever en enhet og overgivenhet som tross Jesu inderlige bønn i Joh.17,22-23 enda ikke er oppfylt.
Mens vi venter, ber om og arbeider for dette, så bør vi takke når det fremstår noen utsendt av Gud!
De vil i deler av sitt liv eller i hele sin tjeneste virker for å fremme Guds planer og Hans rikes komme, slik kirken/menigheten primært er satt til, i sin samtid.
Tillat meg å gå ned på det personlige plan, for jeg anser meg priviligert over å ha møtt, lyttet til og bli storlig velsignet av møte med menn utsendt av Gud. Da jeg var redaktør av "Hvetekornet" reiste jeg verden rundt og møtte folk som David du Plessis, Kenneth E. Hagin, Robert Schuller, C.Peter Wagner,
John Osteen, (far til Joel), John Wimber, og Reinhard Bonnke. Jeg hørte deres forkynnelse, så deres "ministries" og satt ned og samtalte med dem for intervjuer og artikler.
De er selvsagt alle svært omstridte, men inspirerte mange andre forkynnere, samlet tusener av rundt sin virksomhet, og på hver sin måte vil jeg våge å påstå, stod frem utsendt av Gud. Ett annet åpenbart fellestrekk ved dem at vi var ufullkomne, noen meget ufullkommen skulle det vise seg.
Men lik også Bibelens feilende menn og kvinner, ble de brukt av Gud.
Når jeg tenker tilbake var nok høydepunktet for min del da jeg som 18 årig bibel student søkte til 5 ukers bibelskole i Filadelfia Oslo, og fikk sitte under talerstolen til menn som Knut Pettersen, Egil Stand, Gunerius Tollefsen, Henrik Friis, Kristian Hegglund, Ingolf Kolshus og Egil Strøm. Hvor tiden fløy og hvor herlig disse uker var. Jeg lurer nå på, at grunnen til at jeg opplevde dette så sterk, var fordi jeg var veldig åpen og lengtende den gangen, eller er det slik at vi ikke lenger har slike eminente bibellærere og forkynnere? Kanskje begge deler? Men hvilket privilegium å sitte under forkynnelse inspirert av Ånds åpenbaring, bibel kunnskap og personlig erfaring med Gud gjennom et langt liv.
Men det er tre om hvem jeg kan si, det fremstod en mann utsendt av Gud her i Norden i min ungdom: Åge Samuelsen, Aril Edvardsen og Ulf Ekman, og jeg fikk oppleve dem på nært hold.
Jeg var bare 11 år da jeg fikk sitte sammen med flere benkerader av barn på Åge Samuelsens møter i
mitt kjære Tabernaklet, Skien fullpakket. Og jeg kan endog huske en mektig atmosfære av Guds nærvær og hvordan vi i ettermøter opplevet å ta imot Åndens Dåp og bønnens Ånd. En mann som ble frelst i tresko og fillet klær, plaget av alkohol, oppvokst i trange kår som det het. Men en begavelse av Guds Nåde både som forkynner. salmedikter og komponist. Med sitt friske gitar spill og over 130 sanger fornyet han den kristne sangskatten. Med sitt gode humør og komiske talent var han en stand-up
artist lenge før dette ble påtenkt, og han samlet fulle hus og fikk bety mye for mange. Som f.eks. Ludvig Karlsen som etter å ha ligget ute om natten møtte Åge, hvor han åpnet kofferten og gav han nye skjorte.
Ludvik Karlsen forteller om sitt møte med Åge S.
Jeg fikk besøke Åge i hans hjem og tok opp et intervju med han som jeg enda har, og jeg kan bare tenke med takk til Gud for alt han fikk bety og forsatt betyr gjennom sine sanger og de mange han fikk be til Gud med.
Aril Edvardsen møtte jeg første gang da vi begge var ganske unge, han var en meieriarbeideren som hadde begynt å virke i AustAgder og Rogaland, og som nettopp hadde startet bladet "Troens Bevis". Da jeg abonnerte på dette og sa jeg gikk på bibelskole i Oslo, ba han meg komme ned å hjelpe til, han mente de hadde behov for flere "evangelister" der nede. Det ble starten på et livslangt vennskap, og jeg fikk følge på nært hold den brukbarhet som han utviklet for Herren innfor stadig nye områder. Et multitalent i brann for å fremme Guds rike, en alltid engasjerende forkynner, utgav rekke bøker, komponist og sangforfatter, en pioner med sin ettårige bibelskole, sitt store stevne senter i Sarons Dal, og jeg husker han endog jobbet med sin egen oversettelse av NT! Endog som tegner hadde han talent og jeg har enda et par av tegningene han gav meg.
En tegning Aril gav meg |
En mann langt forut for sin tid, som måtte ta mye motstand for ting som i dag er anerkjent, som f.eks. hus-grupper, la innfødte ta lederansvar, bruk av medias muligheter, kontakt med andre kristne inklusiv lutherske og katolske åndsfylte prester. En mann som møtte og frimodig forkynte for statsledere og samfunnstopper såvel som elsket av gutta og jentene på Evangeliesentret. Jeg tenker med glede og takknemlighet på hvor de mange sterke minner av å se i virksomhet denne mann, utsendt av Gud under min egen levetid.
Jeg hadde siden barndommen vært sterkt plaget av astma, og var innlagt på kursteder og hospital for dette. Da jeg var med Aril til Lindesnes for å ha møter i starten av hans virke, fikk jeg et fryktelig anfall av astma igjen, og lå våken om natten for å hive etter pusten. I møtene ble det bedt for syke, og mange vitnet om helbredelse. Under et husbesøk som Aril og jeg var på så, var jeg så syk at de i huset nå måtte han be for "evangelisten" fra Skien. - Har dere olje i huset, spurte Aril. - Nei, bare symaskin olje. Det fikk duge, så han, og salvet og ba for meg. Etterpå sa han at nå skal vi gå til Lista Fyr, og selv om veien var lang gikk turen fort mens vi snakket om det som hørte Guds rike til. Etter den turen har jeg aldri hatt snev av astma. Jeg vet det var den store lege Jesus som grep inn, men å hvor takknemlig jeg var for at det var en mann utsendt av Gud som kunne formidle dette! Igjen, hvilket privilegium å få bli betjent av de som Herren reiser opp, ufullkomne, utskjelt, foraktet og anklaget - men takk Gud at han sendte dem.
Den visjon Herren hadde gitt i mitt hjerte for bladet "Hvetekornet" som jeg utgav og redigerte i 80 årene, var og oppsøke og formidle mest mulig av det som skjedde av vekkelse og fornyelse, til inspirasjon for alt Guds folk, uansett hvor dette skjedde.
Derfor fikk jeg nokså tidlig høre om "student presten" i Uppsala som var i "fyr og flamme" for Herren.
Jeg vet det blir misforstått som menneske dyrkelse og manglende åndelig innsikt, men jeg er forvisset om at igjen hadde det fremstått en mann, utsendt av Gud, og hans navn var Ulf Ekman.
Den unge Ulf E. var meget aktiv i mange sammenheng! |
Han er fortsatt i blant oss og skapte for noen dager siden "jordskjelv" i frikirkelige, pinse, tros og karismatiske kretser ved å annonsere at han i vår ønsker å bli opptatt i den Katolsk Kirke i Stockholm.
Mer om dette i neste blogg!
http://rolferikjanoy.blogspot.no/2014/03/ulf-ekman-blir-katolikk.html